Nynorskordboka
strak
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| strak | strakt | strake | strake |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| strakare | strakast | strakaste |
Opphav
truleg frå lågtysk; samanheng med sterkTyding og bruk
- som er tøygd eller strekt ut;rett, stram, utstrekt
Døme
- gå stiv og strak
- som følgjer ei rett linje;
Døme
- gå strake vegen heim
- som følgjer tett på kvarandre
Døme
- ta tredje strake sigeren
Faste uttrykk
- på strak armmed ein gong;
på ståande fot