Nynorskordboka
storkne, størkne
storkna, størkna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å storknaå storkne | storknar | storkna | har storkna | storkn!storkna!storkne! |
| å størknaå størkne | størknar | størkna | har størkna | størkn!størkna!størkne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| storkna + substantiv | storkna + substantiv | den/det storkna + substantiv | storkna + substantiv | storknande |
| størkna + substantiv | størkna + substantiv | den/det størkna + substantiv | størkna + substantiv | størknande |
Opphav
norrønt storknaTyding og bruk
- om flytande stoff: bli fast eller hard;
Døme
- blodet hadde storkna
- brukt som adjektiv: einsidig;
Døme
- ein størkna tradisjon;
- størkna klisjear