Nynorskordboka
stoppe 2
stoppa
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å stoppaå stoppe | stoppar | stoppa | har stoppa | stopp!stoppa!stoppe! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
stoppa + substantiv | stoppa + substantiv | den/det stoppa + substantiv | stoppa + substantiv | stoppande |
Opphav
norrønt stoppa; frå lågtyskTyding og bruk
Døme
- stoppe pipa
- fylle med stopp (1
Døme
- stoppe møblar;
- stoppe ut fuglar og dyr
- reparere med nål og tråd;bøte
Døme
- stoppe strømper