Nynorskordboka
stolpe 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein stolpe | stolpen | stolpar | stolpane |
Opphav
norrønt stolpiTyding og bruk
Døme
- dei brukte berre impregnerte stolpar
- som etterledd i ord som
- gjerdestolpe
- grindstolpe
- lyktestolpe
Døme
- skotet gjekk i stolpen og inn
- loddrett stokk i bindingsverk
Døme
- det var svalvegger av stavverk med dekorativt utforma stolpar på hjørna
- oppståande stykke, til dømes merke på ei uniformslue, søyle i eit diagram eller stavliknande figur i stoff, hekle- eller strikkearbeid
Døme
- ei skjorte med stolpe i halsen
- (ledd som er ei) måleining i målband brukt på storfe
Døme
- ein stolpe er ¹⁄₃₂ av ei alen
Faste uttrykk
- oppetter stolpar og nedetter veggeri det uendelege;
i det vide og det breie- vi har diskutert dette oppetter stolpar og nedetter vegger