Nynorskordboka
stole
stola
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stolaå stole | stolarstoler | stolte | har stolt | stol! |
| stolar | stola | har stola | stol!stola!stole! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stolt + substantiv | stolt + substantiv | den/det stolte + substantiv | stolte + substantiv | stolande |
| stola + substantiv | stola + substantiv | den/det stola + substantiv | stola + substantiv | |
Opphav
av stol eigenleg ‘stø seg’Tyding og bruk
i uttrykk
Faste uttrykk
- stole pålite på;
setje si lit til- eg stolte på at dei kom som lova