Artikkelside

Nynorskordboka

stikk 1

substantiv inkjekjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
eit stikk	stikket	stikk	stikka

Opphav

av stikke (, med innverknad frå tysk Stich

Tyding og bruk

rask, skarp og kortvarig påverknad av noko spisst;
sting (1, 1)
Døme
- hogg og stikk;
- kjenne eit stikk i hjartet
- - knivstikk
  - kvefsestikk
  - nålestikk
merke eller sår etter noko spist
Døme
- ha fullt av stikk i panna
gravering (2);
jamfør koparstikk (2)
Døme
- eit gammalt stikk
knute som er knytt slik at han er lett å løyse
- - halvstikk
  - pålestikk
vondsinna kommentar
Døme
- han kom med eit stikk til kritikarane
i kortspel: kort som etter kvart utspel blir tekne inn
Døme
- ta alle stikka

Faste uttrykk

halde stikk
vise seg å vere rett;
slå til (6)
rykta held stikk
ta siste stikket
gå av med sigeren