Nynorskordboka
steine
steina
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å steinaå steine | steinar | steina | har steina | stein!steina!steine! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
steina + substantiv | steina + substantiv | den/det steina + substantiv | steina + substantiv | steinande |
Tyding og bruk
- kaste stein på, særleg for å jage eller drepe
Døme
- bli steina til døde
- brukt som adjektiv:
- ei steina kvinne
- setje søkkjestein på
Døme
- steine nota