Nynorskordboka
stambokføre
stambokføra
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å stambokføraå stambokføre | stambokfører | stambokførte | har stambokført | stambokfør! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
stambokført + substantiv | stambokført + substantiv | den/det stambokførte + substantiv | stambokførte + substantiv | stambokførande |
Tyding og bruk
om avlsdyr: føre inn og gje nummer i ei stambok (1)
Døme
- stambokføre husdyr