Artikkelside

Nynorskordboka

splitte

splitta

verb

Bøyningstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å splittaå splitte	splittar	splitta	har splitta	splitt!splitta!splitte!

Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hokjønn	inkjekjønn	bunden form	fleirtal	presens partisipp
splitta + substantiv	splitta + substantiv	den/det splitta + substantiv	splitta + substantiv	splittande

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

dele med fysisk makt;
kløyve, spalte;
skilje
Døme
- vassrøyret vart splitta i to
få til å dele seg opp;
spreie (5)
Døme
- politiet splitta demonstrantane
vere årsak til splitting (2);
jamfør splittande
Døme
- vedtaket splitta partiet
- brukt som adjektiv:
  eit splitta folk
brukt som adjektiv: disharmonisk, motsetnadsfylt
Døme
- eit splitta sinn

Faste uttrykk

splitt og hersk
det å svekkje motstandarar ved å gjere dei innbyrdes usamde