Nynorskordboka
spissbub, spissbur
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein spissbub | spissbuben | spissbubar | spissbubane |
| ein spissbur | spissburen | spissburar | spissburane |
Opphav
frå tysk av spitz ‘skarp, sløg’ og Bube ‘fyr, knekt’Tyding og bruk
artig, spøkefull kar;
Døme
- den gamle spissbuben flirte godt