Nynorskordboka
blåtøy
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit blåtøy | blåtøyet | blåtøy | blåtøya |
Tyding og bruk
einsfarga, stripete eller rutete bomullstøy vove i lerretsbinding av garn i ulike fargar (opphavleg blått)
Døme
- ei setepute trekt med blåtøy