Nynorskordboka
spekke
spekka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spekkaå spekke | spekkar | spekka | har spekka | spekk!spekka!spekke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| spekka + substantiv | spekka + substantiv | den/det spekka + substantiv | spekka + substantiv | spekkande |
Tyding og bruk
- stikke noko, særleg fleskestrimlar, i kjøt som skal steikjast
Døme
- spekke ei steik;
- spekke fileten godt med persille
- fylle fuger
Døme
- spekke ein mur
- fylle rikeleg
Døme
- programmet var spekka med gode innslag
- brukt som adjektiv: full
Døme
- ha ei spekka lommebok