Artikkelside

Nynorskordboka

spauke

spauka

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å spaukaå spaukespaukarspaukahar spaukaspauk!spauka!spauke!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
spauka + substantivspauka + substantivden/det spauka + substantivspauka + substantivspaukande

Opphav

truleg av bauke (2 og spa (3

Tyding og bruk

  1. grave, rote, hive opp jord
  2. rote opp med føtene
  3. gå stivt og vørdeleg
    Døme
    • han spauka og briska seg