Nynorskordboka
solitær 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein solitær | solitæren | solitærar | solitærane |
Opphav
av solitær (2Tyding og bruk
- busk, tre som står aleine
- einskild større edelstein i innfatning