Nynorskordboka
blødme
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein blødme | blødmen | blødmar | blødmane |
| hokjønn | ei blødme | blødma | blødmer | blødmene |
Opphav
frå bokmålTyding og bruk
flau, tåpeleg vits, særleg der poenget er eit ordspel på lydlike ord
Døme
- dei byrja bli lei blødmene hans