Nynorskordboka
slemme 1
slemma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slemmaå slemme | slemmar | slemma | har slemma | slem!slemma!slemme! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| slemma + substantiv | slemma + substantiv | den/det slemma + substantiv | slemma + substantiv | slemmande |
Opphav
av tysk schlämmen opphavleg ‘reinse for slam’Tyding og bruk
- skilje grovare og finare delar i stoff, pulver og liknande ved å blande det i væske slik at dei grove delane botnfeller seg først
- dynke eller smørje ei blanding av sement og vatn eller tynn mørtel på mur eller betong;