Nynorskordboka
slagne
slagna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slagnaå slagne | slagnar | slagna | har slagna | slagn!slagna!slagne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| slagna + substantiv | slagna + substantiv | den/det slagna + substantiv | slagna + substantiv | slagnande |
Opphav
norrønt slagna ‘skvalpe’; av slagenTyding og bruk
bli litt fuktig, råsken;
slå seg
Døme
- loffen har slagna