Nynorskordboka
skylje
skylja
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skyljaå skylje | skyl | skylde | har skylt | skyl! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skyld + substantiv | skylt + substantiv | den/det skylde + substantiv | skylde + substantiv | skyljande |
Opphav
samanheng med skolTyding og bruk
- fløyme, fosse
Døme
- sjøen skylde over rekkja
- føre eller rive med seg
Døme
- bølgjene skylde ein mann over bord;
- vrakgods var skylt i land
Døme
- sinnet skylte gjennom henne;
- eldrebølgja skyl over landet
- reinse i eller med vatn
Døme
- skylje kleda;
- ho skyl sand og skit av trappa;
- han skylde hendene i vatnet
Faste uttrykk
- skylje i segsetje til livs i store mengder
- ho skyl i seg kaffi
- skylje ned
- svelge
- skylje ned tablettar med vatn
- hølje ned
- regnet skylde ned
- spyle toalettet etter bruk
- han gløymde å skylje ned