Nynorskordboka
skuve, skyve
skuva, skyva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skuvaå skuve | skuvar | skuva | har skuva | skuv!skuva!skuve! |
| å skyvaå skyve | skyv | skauv | har skove | skyv! |
| skyver | skyvde | har skyvd | ||
| har skyvt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skuva + substantiv | skuva + substantiv | den/det skuva + substantiv | skuva + substantiv | skuvande |
| skoven + substantiv | skove + substantiv | den/det skovne + substantiv | skovne + substantiv | skyvande |
| skyvd + substantiv | skyvd + substantiv | den/det skyvde + substantiv | skyvde + substantiv | |
| skyvt + substantiv | ||||
Opphav
norrønt skúfa og skýfaTyding og bruk
flytte noko med å trykkje det framover;
Døme
- skuve bordet inntil veggen;
- skuve båten utpå sjøen;
- han skyv seg framover på magen;
- ho skauv dei frå seg;
- ho skyv bort handa hans;
- skuve ansvaret over på andre;
- skuve på fristen;
- risikere å bli skove ut
Faste uttrykk
- skuve noko/nokon til sidestrengje eller flytte noko eller nokon til sides
- ho skyv tallerkenen til sides;
- vaktmennene skauv folk til sides;
- han har skove tvilen til sides