Nynorskordboka
skuffe 4
skuffa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skuffaå skuffe | skuffar | skuffa | har skuffa | skuff!skuffa!skuffe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skuffa + substantiv | skuffa + substantiv | den/det skuffa + substantiv | skuffa + substantiv | skuffande |
Opphav
av lågtysk schoven ‘bedra’Tyding og bruk
ikkje svare til det ein hadde vona
Døme
- bli skuffa over noko;
- du skuffar meg om du ikkje kjem på festen