Nynorskordboka
skråsetje, skråsette
skråsetja, skråsetta
verb
kløyvd infinitiv: -a
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å skråsetjaå skråsetje | skråset | skråsette | har skråsett | skråset! |
å skråsettaå skråsette | skråsett! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
skråsett + substantiv | skråsett + substantiv | den/det skråsette + substantiv | skråsette + substantiv | skråsetjande |
skråsettande |
Tyding og bruk
i eldre tid: skrive ned på skrå (2, 2);
stadfeste skriftleg
Døme
- skråsetje ei avtale