Nynorskordboka
skrå 2
substantiv hokjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hokjønn | ei skrå | skråa | skråer | skråene |
| inkjekjønn | eit skrå | skrået | skrå | skråa |
Opphav
av lågtysk schrat ‘avskore stykke’, av schraden ‘skjere’Tyding og bruk
om eldre forhold: avskore stykke av skråtobakk til å tyggje på;
Døme
- ta seg ei skrå;
- tyggje skrå