Nynorskordboka
skrujern, skrujarn
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit skrujarn | skrujarnet | skrujarn | skrujarna |
| eit skrujern | skrujernet | skrujern | skrujerna |
Tyding og bruk
reiskap av jern eller stål som ein festar eller løyser skruar med (og som høver ned i sporet på eit skruehovud);