Nynorskordboka
skrinleggje, skrinlegge
skrinleggja, skrinlegga
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å skrinleggaå skrinlegge | skrinlegg | skrinla | har skrinlagt | skrinlegg! |
å skrinleggjaå skrinleggje |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
skrinlagd + substantiv | skrinlagt + substantiv | den/det skrinlagde + substantiv | skrinlagde + substantiv | skrinleggande |
skrinleggjande |
Opphav
norrønt skrínleggjaTyding og bruk
- gje avkall på;leggje til sides
Døme
- skrinleggje planane
- leggje i skrin (2);