Nynorskordboka
skrike 2
skrika
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | 
|---|---|---|---|---|
| å skrikaå skrike | skrik | skreik | har skrike | skrik! | 
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skriken + substantiv | skrike + substantiv | den/det skrikne + substantiv | skrikne + substantiv | skrikande | 
Opphav
lydordTyding og bruk
- setje i høge og skjerande lydar;hyle, yleDøme- skrike høgt av smerte
 
- gråte høgtDøme- småbarn skrik når dei svelt
 
- bruke sterk røyst, særleg for å bli høyrd eller få fram sterk kjensle;Døme- skrike i munnen på kvarandre;
- skrike om hjelp
 
- overført tyding: kome kraftig til uttrykk;jamfør skrikandeDøme- fargane skrik imot oss frå husa i knallblått, grønt i mange nyansar, ulikt gult;
- armoda skreik imot oss
 
Faste uttrykk
- skrike opputtrykkje noko høglydt
- skrike utrope ut