Nynorskordboka
skjemme
skjemma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skjemmaå skjemme | skjemmer | skjemde | har skjemt | skjem! |
| skjemte |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skjemd + substantiv | skjemt + substantiv | den/det skjemde + substantiv | skjemde + substantiv | skjemmande |
| skjemt + substantiv | den/det skjemte + substantiv | skjemte + substantiv | ||
Opphav
norrønt skemma; av skamTyding og bruk
- føre skam over;
Døme
- namnet skjemmer ingen;
- skjemme seg ut;
- skjemme ut heile slekta med framferda si
Døme
- skjemme maten – stelle maten så han blir vond på smak el. uetande;
- hyttene skjemmer landskapet;
- skjemme ein kniv – gjere egga slø
- i perfektum partisipp:
- skjemd mat;
- ein skjemd ljå
Faste uttrykk
- skjemme bortkjæle opp (ungane), gje (ungane) uheldige vanar
- skjemme seg utsulke seg til; lage skam for seg sjølv
- skjemme utvere til skam for; sulke til