Nynorskordboka
skjekte 2
skjekta
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å skjektaå skjekte | skjektar | skjekta | har skjekta | skjekt!skjekta!skjekte! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
skjekta + substantiv | skjekta + substantiv | den/det skjekta + substantiv | skjekta + substantiv | skjektande |
Opphav
kanskje lågtysk schechten ‘setje av stad (som ei pil)’ med innverknad frå II skjekleTyding og bruk
- springe, renne ustøtt av garde
- renne etter jentene;gå arm i arm
Døme
- vere ute og skjekte