Nynorskordboka
alarmere
alarmera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å alarmeraå alarmere | alarmerer | alarmerte | har alarmert | alarmer! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
alarmert + substantiv | alarmert + substantiv | den/det alarmerte + substantiv | alarmerte + substantiv | alarmerande |
Tyding og bruk
- varsle (med alarm)
Døme
- alarmere politiet
- gjere uroleg, skremd
Døme
- høyre alarmerande nytt