Nynorskordboka
skiple
skipla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skiplaå skiple | skiplar | skipla | har skipla | skipl!skipla!skiple! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skipla + substantiv | skipla + substantiv | den/det skipla + substantiv | skipla + substantiv | skiplande |
Tyding og bruk
- flytte, rykkje eller rive av lage;
Døme
- skiple varene i hylla;
- skiple rekkjefølgja
- uroe;forstyrre, avbryte
Døme
- skiple nokon i arbeidet