Nynorskordboka
skinke 2
skinka
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å skinkaå skinke | skinkar | skinka | har skinka | skink!skinka!skinke! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
skinka + substantiv | skinka + substantiv | den/det skinka + substantiv | skinka + substantiv | skinkande |
Opphav
samanheng med skankTyding og bruk
gå snøgt med lange, slengjande og noko haltande steg