Nynorskordboka
skifte 2
skifta
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å skiftaå skifte | skiftarskifter | skifte | har skift | skift! |
skiftar | skifta | har skifta | skift!skifta!skifte! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
skift + substantiv | skift + substantiv | den/det skifte + substantiv | skifte + substantiv | skiftande |
skifta + substantiv | skifta + substantiv | den/det skifta + substantiv | skifta + substantiv |
Opphav
norrønt skiptaTyding og bruk
- ta i staden for noko anna;
Døme
- skifte bustad;
- andletet skiftar farge;
- han skifta skjorte
- kle seg om
Døme
- eg må heim og skifte først
- flytte (jernbanevogner)
Døme
- toget gjer eit opphald medan ein skiftar
- gje kvarandre gjensidig;
Døme
- skifte vondord;
- skifte augekast
- dele, fordele
Døme
- skifte ein eit bu
- endre seg, veksle
Døme
- vêret skifta alt i eitt
- brukt som adjektiv:
- skiftande bris;
- eit skiftande landskap
Faste uttrykk
- skifte beitegå over i anna verksemd;
ta til med noko nytt - skifte ham
- få ny ham (1)
- heilt skifte utsjånad eller lynne
- bygdesenteret har skifta ham
- skifte på byte på (å gjere noko)
- skifte roretleggje roret over til den motsett side
- skifte sol og vindta rettferdige omsyn til begge sider
- skifte utbyte ut, fornye