Artikkelside

Nynorskordboka

skake

skaka

verb

kløyvd infinitiv: -a

Bøyningstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å skakaå skake	skakar	skaka	har skaka	skak!skaka!skake!
å skakaå skake	skjek	skok	har skjeke	skak!

Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hokjønn	inkjekjønn	bunden form	fleirtal	presens partisipp
skaka + substantiv	skaka + substantiv	den/det skaka + substantiv	skaka + substantiv	skakande
skjeken + substantiv	skjeke + substantiv	den/det skjekne + substantiv	skjekne + substantiv	skakande

Opphav

norrønt skaka

Tyding og bruk

føre eller rykkje fort att og fram eller opp og ned;
riste hardt
Døme
- huset skaka i stormen;
- ho tok guten i kragen og skaka han;
- fuglen skakar seg
humpe (1)
Døme
- skake av stad i ei kjerre
skremme opp;
sjokkere;
jamfør skakande
Døme
- opplevinga skaka henne

Faste uttrykk

skake opp
opprøre;
skremme opp;
jamfør oppskakande
åtaket skaka opp alle