Nynorskordboka
sjølvtillit
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein sjølvtillit | sjølvtilliten | sjølvtillitar | sjølvtillitane |
| hokjønn | ei sjølvtillit | sjølvtillita | sjølvtilliter | sjølvtillitene |
Tyding og bruk
tillit til eiga evne og eigen dugleik;
Døme
- det vellykka arbeidet auka sjølvtillita