Nynorskordboka
sjølvrådigskap, sjølvrådugskap
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein sjølvrådigskap | sjølvrådigskapen | sjølvrådigskapar | sjølvrådigskapane |
| ein sjølvrådugskap | sjølvrådugskapen | sjølvrådugskapar | sjølvrådugskapane |
Tyding og bruk
det å vere sjølvrådig