Nynorskordboka
sjofel
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| sjofel | sjofelt | sjofle | sjofle |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| sjoflare | sjoflast | sjoflaste |
Opphav
gjennom tysk; frå hebraisk sjafal ‘låg’Tyding og bruk
simpel, tarveleg, ufin
Døme
- ein sjofel fyr;
- det er sjofelt å sladre