Nynorskordboka
sikte 1
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit sikte | siktet | sikte | sikta |
Opphav
frå lågtysk; av sikt (2Tyding og bruk
- det å sikte (2, 1)
- innretning på skytevåpen til å sikte (2, 1) med
Faste uttrykk
- med sikte påfor å
- ta sikte pårette auga mot;
òg: stile mot