Nynorskordboka
sigerrik
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
sigerrik | sigerrikt | sigerrike | sigerrike |
Tyding og bruk
som (ofte) vinn i strid, tevling eller liknande;
som har vunne siger
Døme
- gå sigerrik ut av tevlinga;
- eit sigerrikt krosstog