Nynorskordboka
seise 2
seisa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å seisaå seise | seisar | seisa | har seisa | seis!seisa!seise! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| seisa + substantiv | seisa + substantiv | den/det seisa + substantiv | seisa + substantiv | seisande |
Opphav
gjennom lågtysk og nederlandsk; av engelsk seize ‘gripe’Tyding og bruk
- stryke ei lim- eller lakkløysning på flater som skal målast
- i sjømannsspråk: surre saman, binde