Nynorskordboka
rådspørje
rådspørja
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rådspørjaå rådspørje | rådspør | rådspurde | har rådspurt | rådspør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rådspurd + substantiv | rådspurt + substantiv | den/det rådspurde + substantiv | rådspurde + substantiv | rådspørjande |
Tyding og bruk
be om råd (3, 2);
spørje til råds
Døme
- dei har rådspurt ein advokat i saka