Nynorskordboka
røynleggjere
røynleggjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å røynleggjeraå røynleggjere | røynleggjer | røynleggjorde | har røynleggjort | røynleggjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| røynleggjord + substantiv | røynleggjort + substantiv | den/det røynleggjorde + substantiv | røynleggjorde + substantiv | røynleggjerande |
Tyding og bruk
verkeleggjere, setje ut i livet (i verk), gjere alvor av, gjennomføre