Nynorskordboka
røykleggje, røyklegge
røykleggja, røyklegga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å røykleggaå røyklegge | røyklegg | røykla | har røyklagt | røyklegg! |
| å røykleggjaå røykleggje |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| røyklagd + substantiv | røyklagt + substantiv | den/det røyklagde + substantiv | røyklagde + substantiv | røykleggande |
| røykleggjande | ||||
Tyding og bruk
- skjule med eit dekke av røyk (1)
Døme
- fienden røykla området
- i overført tyding: dekkje over;skjule
Døme
- røykleggje planane sine