Nynorskordboka
ryft
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei ryft | ryfta | ryfter | ryftene |
Opphav
norrønt ript(i) ‘duk, klede’, samanheng med III riveTyding og bruk
- stykke som eit klesplagg er samansett av
- lite stykke av veg, skog, jord
Døme
- pløye eit ryft av åkeren
- stutt tid, stund