Nynorskordboka
rundsnakke
rundsnakka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rundsnakkaå rundsnakke | rundsnakkar | rundsnakka | har rundsnakka | rundsnakk!rundsnakka!rundsnakke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rundsnakka + substantiv | rundsnakka + substantiv | den/det rundsnakka + substantiv | rundsnakka + substantiv | rundsnakkande |
Tyding og bruk
overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk;