Nynorskordboka
rotere
rotera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å roteraå rotere | roterer | roterte | har rotert | roter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rotert + substantiv | rotert + substantiv | den/det roterte + substantiv | roterte + substantiv | roterande |
Opphav
frå latin, av rota ‘hjul’Tyding og bruk
- svinge kring ein akse eller eit sentrum
Døme
- jorda roterer
- brukt som adjektiv:
- roterande snøplog
- gå på omgang
Døme
- formannskapet roterer mellom medlemslanda