Nynorskordboka
romstere
romstera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å romsteraå romstere | romsterer | romsterte | har romstert | romster! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| romstert + substantiv | romstert + substantiv | den/det romsterte + substantiv | romsterte + substantiv | romsterande |
Opphav
frå lågtysk eigenleg ‘arrestere, beslagleggje’Tyding og bruk
- rote, skape uorden
Døme
- tjuvane hadde romstert forferdeleg
- bråke, halde leven
Døme
- ungane romsterte ute i stova