Nynorskordboka
risle 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei risle | risla | risler | rislene |
Opphav
norrønt hrísla, diminutiv av ris (3Tyding og bruk
- liten busk
- grein, kvast
- hos mange grasarter: toppforma blomsterstand, samansett av klasar som ber småaks;jamfør havrerisle