Nynorskordboka
revansjere
revansjera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å revansjeraå revansjere | revansjerer | revansjerte | har revansjert | revansjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| revansjert + substantiv | revansjert + substantiv | den/det revansjerte + substantiv | revansjerte + substantiv | revansjerande |
Opphav
frå fransk av re- og venger ‘hemne’Tyding og bruk
hemne, få revansj
Døme
- Noreg revansjerte OL-tapet mot Russland
Faste uttrykk
- revansjere segfå eller ta revansj;
hemne seg- Finland revansjerte seg for semifinaletapet mot Sverige