Nynorskordboka
repatriere
repatriera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å repatrieraå repatriere | repatrierer | repatrierte | har repatriert | repatrier! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| repatriert + substantiv | repatriert + substantiv | den/det repatrierte + substantiv | repatrierte + substantiv | repatrierande |
Opphav
frå latin, av re- og patria ‘fedreland’Tyding og bruk
sende (politiske fangar, flyktningar eller gjenstandar) tilbake til heimlandet;
vende tilbake til heimlandet