Nynorskordboka
reite
reita
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å reitaå reite | reitar | reita | har reita | reit!reita!reite! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
reita + substantiv | reita + substantiv | den/det reita + substantiv | reita + substantiv | reitande |
Opphav
norrønt reitaTyding og bruk
- lage forer;leggje i rader
- terge, gjere arg;irritere, stimulere (nerve eller muskel)
Faste uttrykk
- reite seg innpåegle seg innpå (nokon)