Nynorskordboka
reire
reira
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å reiraå reire | reirar | reira | har reira | reir!reira!reire! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
reira + substantiv | reira + substantiv | den/det reira + substantiv | reira + substantiv | reirande |
Tyding og bruk
byggje reir;
oftast refleksivt: slå seg ned;
finne heimvist;
halde til